Et godt fosterhjem - en fosterforelder forteller

Illustrasjonsfoto

Skribent: Camilla Egeberg

I 2008  fylte jeg 20 år og hadde vært fosterbarn hos en familie i 7 år - fra jeg var 13. Fosterhjemsoppholdet hadde vært veldig vellykket og mine fosterforeldre ble spurt av vår barneverntjeneste om de kunne si noe om hva de mente lå til grunn for suksessen. I 2015, nesten åtte år senere, fikk jeg igjen lese dokumentet de hadde skrevet den gangen. Som tidligere fosterbarn og nå utdannet barnevernpedagog mener jeg mine fosterforeldre gjorde en veldig god jobb, jeg synes derfor dette dokumentet har fått en ufortjent plass gjemt bort i en perm. Siden dette kan være interessant lesning for både fosterforeldre, kommende fosterforeldre, fosterbarn og barneverntjenester ønsker mine fosterforeldre og jeg å dele dette med dere i håp om at det kan bidra til noe positivt.  

Fosterhjem - et innspill om suksesskriterier

Bakgrunn
Ved avslutningen av oppdraget som fosterforeldre for en jente som har vært hos oss i drøye 7 år og nå har fylt 20 år - ble vi av barnevernet fra hennes hjemstedkommune anmodet om å gi våre vurderinger av “hva skal til for å lykkes” formulert som vårt syn på “suksesskriterier”.

Mye oppmerksomhet har vært knyttet til negative erfaringer i fosterhjemarbeidet - “hva gikk galt og hvorfor” i forhold til utviklingen av de fosterhjem hvor situasjonen ved avslutningen av “oppholdet” er som for andre ungdom. Vårt innspill er selvsagt subjektivt, i hovedsak basert på et enkelt tilfelle, men også noe akkumulert erfaring fra oppfostring av biologiske barn, omgang med barnebarn og andre barn. Vi mener likevel det kan være av interesse hvis barnevernet samler inn og bearbeider tilsvarende materiale fra andre fosterhjem. Denne type dokumentasjon håper vi kan gi inspirasjon til fosterhjemmene i tråd med andre “oppskrifter” og råd om barneoppdragelse.

De synspunktene og vurderingene som følger, har vært diskutert med foster”barnet” som særlig poengterte betydningen av å bli helt inkludert/integrert i fosterfamilien m/storfamilie og vennekrets og at hun fikk ettervern. Dette muliggjorde fullføring av videregående utdanning pluss et år på folkehøyskole. Hun begynner nå studier i estetiske fag ved UiO og etablerer seg på studenthybel på Kringsjå.

Vår rolle vil fortsatt være som “foreldre” og “backup” som for våre biologiske barn.

Over et dusin suksesskriterier
Nedenfor følger forhold som vi mener er særlige viktige for utfallet av fosterhjemarbeidet.
Kriteriene er løst rangert i to kategorier - fra de viktigste (A) til de som ikke er så avgjørende (B). Anførselstegn er brukt dels i forbindelse med sitater, dels som illustrasjon på holdninger mv. Samtidig mener vi at alle faktorene har hatt betydning for at hun har kunnet utvikle sitt potensial til et positivt utgangspunkt i dag.

A. Inkludering/integrering i fosterfamilien.
Fosterbarnet blir behandlet og innlemmet helt som et annet biologisk barn i fosterfamilien og i dens nettverk. Det har betydd obligatorisk deltagelse i familiesammenkomster, selskaper holdt i hjemmet osv, osv. Fosterbarnet utsettes for forskjellige sosiale situasjoner. Samtidig søker en å normalisere/styrke forholdet til barnets biologiske familie. “Vi er din sosiale familie ikke mamma og pappa”. “Vi trenger ikke å be om avlasting”. En viktig del av tilknytningen er skolegang i nærmiljøet.

A. Åpenhet.
Mht. hvem hun er og en positiv holdning til behovet for fosterhjem, og ikke hadde noe “skyld” i situasjonen.

A. Klare mål mht. å styrke selvtillit, sosial kompetanse og kunnskap.
I løpet av tiden i fosterhjem, bør målene med oppholdet gradvis presiseres - og så langt som mulig søkes oppfylt ut fra fosterbarnets forutsetninger og fosterhjemmets evner og innsats. Dette betinger kompetanse, evne til å forstå fosterbarnets behov, hvilke muligheter fosterbarnet har til å nå målene, villighet til å konsultere for eksempel barnevernet, andre fosterforeldre, fagfolk.
Eksempler på slike mål (som til dels kan betegnes som tiltak) kan være: styrke selvbildet, bli selvstendig og harmonisk, bedre forholdet til biologiske foreldre, finne og utvikle sterke kvaliteter/interesser, vektlegge skolearbeidet faglig så vel som sosialt, etablere nettverk, sunt kostholt og motivasjon mv. I denne prosessen er det viktig å bevisstgjøre fosterbarnet på forutsetninger for å lykkes.

A. Grenser skaper trygghet.
Fosterbarnet må lære hvordan en skal oppføre seg både hjemme og borte i forskjellige sosiale sammenhenger - og hvorfor dette er viktig. Fosterforeldrene må være villige til å ta belastningen med å “tvinge”, overtale, overbevise fosterbarnet til å gjøre det fosterhjemmet finner nødvendig for å nå målene en har satt seg. De må ikke være autoritære, men faste og konsekvente. Og med begrunnelse overfor fosterbarnet der spørsmål oppstår. Dette bidrar både til trygghet og harmoni, men krever tid, tålmodighet, mot og innsikt! 

Å erfare at voksne er til å stole på er kanskje det viktigste.

A. Fosterforeldrene må være følelsesmessig engasjert og vise dette i praksis.
Fosterbarnet gis støtte på mange felt, avvises aldri, verdinormer forklares, det vises varme og kjærlighet. Fosterforeldre bør ikke opptre overbeskyttende som curling foreldre, men lære fosterbarnet selv å ta ansvar når tiden er moden. Fosterforeldre må være motiverte og ha tilstrekkelige ressurser til “å gjøre jobben”. Ærlige, ikke late som, vise hvem man er. “Voksne skal være voksne, vennlige, men ikke venner”. Fosterbarnet får invitere venner, følges opp på fester og lignende. “Jeg drikker ikke og det aksepteres - men det er enten eller”

Illustrasjonsfoto

A. Utdanning og utvikling bygger selvtillit og selvstendighet.
En solid utdanningsbakgrunn bidrar både til selvrealisering, jobbmuligheter og skaper et positivt selvbilde. “Jeg er stolt over at jeg til og med klarte meg i matematikk”. Fritidsaktiviteter skaper selvtillit, mestring og nye relasjoner - “jeg kan ri, jeg kan stå på scenen, jeg kan spille piano, jeg kjører slalåm, jeg har førerkort”. Viktig at kurset eller tilbudet fullføres.

A. Ettervern helt avgjørende.
De fleste ungdommer er 19, til dels også 20 år når videregående utdanning er fullført dvs at at ettervern frem til minst 20 år er svært viktig. “Jobben er ikke gjort ennå”. For henne har også året på folkehøyskole bidratt til positiv utvikling frem mot å bli voksen. Dette ble et år til å bli mer selvstendig, styre egen økonomi, ordne med en rekke praktiske saker samt få tid og ro til å tenke gjennom neste trinn i utdanningen.

A. Fosterfamiliens kompetanse og erfaringsbakgrunn.
Formell kompetanse innen omsorgsarbeid, psykologi, pedagogikk, erfaring gjennom oppdragelse av egne barn mv, er vel verken nødvendig eller tilstrekkelig betingelse for å lykkes. En slik bakgrunn øker sjansene for et godt resultat, men gir ingen garanti. Vi kjenner alle eksempler på familier med liten skolegang, beskjeden økonomi, begrensede ressurser og mange barn som har klart seg meget bra. Holdning til de oppgaver som skal løses, finne ut av “hvor skoen trykker”, åpenhet og villighet til å “jobbe med saken”, empati og gode kommunikasjonsevner, kan være vel så viktig som formell kompetanse, erfaringsbakgrunn og økonomiske ressurser.

A. Klare ansvarslinjer i forhold til biologisk familie.
Styrking av relasjonen mellom fosterbarnet og biologisk familie innebærer også at ansvarsforholdene mellom partene må avklares. “Kom gjerne med synspunkter og forslag, men husk at vi har ansvaret for det daglige arbeidet med barnets utvikling”. Fosterfamilien må være i førersetet.

B. Engasjert i de daglige gjøremål.
Som et ledd i det å bli voksen, ta ansvaret for sitt eget liv, bør fosterbarnet engasjeres i de daglige gjøremål i hjemmet i likhet med biologiske barn - fosterhjemmet er ikke et hotell. “Du må lære deg å rydde, lage mat, se etter tøyet ditt, bidra til de daglige gjøremålene på eget initiativ”.

B. Gode på konfliktbehandling og forhandlinger.
En fosterfamilie som er dyktige til både å ta fatt i de konflikter som oppstår med fosterbarnet eventuelt også overfor biologiske foreldre, barnevernet eller andre - og behandler konfliktene på en god måte - stiller sterkere enn både den “unnvikende” og den “autoritære” familien. Innsikt og forståelse for den rådende “forhandlingskulturen” er nødvendig.  

B. Regelmessig kontakt med barnevernet.
Barnevernet bør i prinsippet være en aktiv og kompetent støttespiller. Det bør stilles krav til regelmessig informasjon om utviklingen i fosterhjemmet - også der hvor “det går bra”. Viktig med sjeldne skifte av saksbehandler.

B. Påfyll via kurs, samlinger.
Med andre fosterfamilier mv, bør være en obligatorisk del av fosterhjemarbeidet. 

B. Detaljert innsikt i fosterbarnets forhistorie.
Å kjenne til detaljene i hvorfor barnet trenger et fosterhjem avhenger av “oppgavens størrelse”, dvs det enkelte “tilfelle”. Ofte vil det være tilstrekkelig med bare en generell orientering om barnets bakgrunn og behov.

Illustrasjonsfoto

Som nevnt over er dette innlegget basert på en enkelt fosterhjemsplassering, allikevel vil jeg tørre påstå det er mye her som kunne vært positivt også for andre fosterbarn enn meg selv. Jeg er veldig takknemlig for at jeg kom i akkurat dette fosterhjemmet, og jeg er glad for at mine fosterforeldre skrev dette dokumentet og lar meg dele det med dere. Vi i Løvetannakademiet mener det er viktig å bruke sine erfaringer på en positiv måte for samfunnet, og dette dokumentet formidler en erfaring det absolutt er viktig å dele.