LøvetannNytt
Her vil vi dele store og små nyheter, historier fra virkeligheten og aktuelle saker.
For noen dager siden mottok vi en epost som kunne fortelle at vi har blitt akseptert inn i akseleratorprogammet til Reach for Change og Ferd Sosiale Entreprenører. Vi i lille, nyoppstarta Løvetannakademiet har kommet gjennom nåløyet og får være med på det vi tror blir en eventyrlig og intensiv reise. Det er både stas og litt skummelt på en og samme gang.
Akseleratorprogrammet tar sikte på å tilby oss som sosiale entreprenører de viktigste hjelpemidlene for å utvikle en bærekraftig virksomhet. Det er en rekke kurs, workshops og oppfølgning av vår bedrift, samt de andre sosiale entreprenørene som er med i programmet. Over de 12 neste ukene skal vi lære om hvordan vår idé kan settes ut i livet.
0 Comments
Skribent: Camilla Egeberg For ikke altfor lenge siden skrev jeg en bacheloroppgave hvor utfordringer rundt ettervern i barnevernet var tema. Siden den tid har jeg vært opptatt av hvilken informasjon som blir gitt til ungdom om ettervern, hvordan den blir gitt og når den blir gitt. Mange barnevernsbarn jeg kjenner, inkludert meg selv, har enten ikke fått informasjon om ettervern eller de har hatt ettervern uten å være fullt klar over det eller helt forstått hva det innebærer. Mange forteller også at de takket nei til ettervern uten helt å skjønne hva de takket nei til. Gjennom arbeidet med oppgaven kom det tydelig frem at årsakene knyttet til utfordringer som dette handler mer om barnevernets økonomi og kapasitet, heller enn deres vilje og ønske om å tilby barna det beste.
Skribent: Sandrina Sandell Ettervern er et av disse merkelige oppkonstruerte ordene man ikke uten videre blir klok på. I barnevernsammenheng dekker begrepet den oppfølgingen en ungdom som har bodd på institusjon, i fosterhjem eller andre tiltak, kan få etter oppnådd myndighetsalder. Hvorfor har vi alle disse pussige begrepene? Det er et stort tema, jeg velger å ta opp i en senere bloggpost, men nå dreier det seg altså om ettervern.
Barnevernstjenesten plikter til å vurdere om en ungdom trenger ettervern eller ikke. Hvem er det egentlig som ikke trenger en form for oppfølging? Det å bli 18 gjør deg kanskje myndig på papiret, men jeg vet av egen erfaring, at ikke alt går på skinner selv om man har hatt bursdag. Skribent: Camilla Egeberg Jeg flyttet i fosterhjem da jeg var tretten år gammel, like før jeg skulle starte på ungdomsskolen. Den sommeren skulle jeg begynne å leve livet et helt annet sted med helt fremmede mennesker. Det var en merkelig opplevelse, men selve flyttingen gikk slik jeg husker det relativt smertefritt. Jeg pakket masse esker med tingene mine bak i en liten bil og ble kjørt en lang vei til det nye hjemmet. Det føltes litt som om jeg skulle på ferie, akkurat som moren min hadde sagt til naboene da de så alle eskene vi puttet i bilen. Ferie… Jeg skulle plasseres frivillig og midlertidig, og slik jeg forsto det skulle jeg hjem igjen innen ett år. Ordene fra barnevernet var at det skulle bli gjort mye arbeid for å ordne situasjonen slik at jeg etterhvert skulle kunne flytte hjem igjen... men livet er jo slik noen ganger at ett år blir til seks.
|
Blogg arkiv
November 2018
Kategorier
All
Lik og følg oss på Facebook! |
Følg oss på sosiale medier.
Orgnr. 917639167 MVA
Vertical Divider
|
Kontakt osspost@lovetannakademiet.no
Tlf: 92 44 11 81 Besøksadresse Århusvegen 191, 3721 Skien Abonner på siste nytt |